Kemisk potential

Fra testwiki
Version fra 29. dec. 2021, 15:05 af imported>MGA73bot imported>MGA73bot (Fjerner tomme coauthors, retter accessdate etc. til at bruge bindestreg (samt evt navne og værdier for url-status til standard))
(forskel) ← Ældre version | Nuværende version (forskel) | Nyere version → (forskel)
Spring til navigation Spring til søgning

Det kemiske potential μ er en termodynamisk størrelse, der angiver, hvor meget energi det koster at tilføje en partikel til et system.[1]

Ligevægt

Hvis to systemer kan udveksle partikler har de hver deres kemiske potentiale μ1 og μ2. Systemerne har opnået termodynamisk ligevægt, når potentialerne er lig hinanden, da det i så fald ikke er termodynamisk fordelagtigt at have en partikel i ét system frem for et andet:

μ1=μ2

Dette kan udledes fra termodynamikkens 2. lov og har fx betydning for selvsamling[2] og kemiske reaktioner.[1]

Relation til indre og fri energi

Den indre energi U er afhængig af entropi S, volumen V og partikelantal, og differentialet kan derfor skrives som:

dU=TdSpdV+μdN

Jo større det kemiske potential er, jo mere vil den kemiske energi ændre sige. Dette kan også skrive som en differentialkvotient, hvor entropi og volumen er konstante:

μ=(UN)S,V

Det kan dog være praktisk svært at fastholde entropi og volumen, så det kemiske potentiale kan alternativt udtrykkes vha. Helmholtz fri energi F eller Gibbs fri energi G. De har differentialerne:

dF=SdTpdV+μdNdG=SdT+Vdp+μdN

Det kemiske potentiale kan altså tilsvarende skrives som:[1]

μ=(FN)T,Vμ=(GN)T,p

Kildehenvisninger

Skabelon:Reflist Skabelon:Autoritetsdata